Else Maria Stende begynte å gå i Filadelfiakirken som 16-åring. Hun har en sterk historie å dele fra livet sitt og om hvordan hun kom til tro. Dette fortalte hun om da hun var gjest på Damer i Byen i begynnelsen av september.
Else Maria beskriver oppveksten sin som vanskelig, da hun hadde det ustabilt på hjemmebane. Faren hennes var rusmisbruker og begynte å komme hjem ruset. Han hadde også et stort temperament. «Dette førte til at jeg ble livredd når pappa kom hjem, for vi visste ikke hvor vi hadde ham,» forteller Else Maria.
I tillegg ble Else Maria mobbet i barnehagen, på barneskolen og ungdomsskolen. Hun hadde lese- og skrivevansker, som hun senere fant ut var dysleksi, og hun stammet da hun snakket.
«Jeg ble dyttet, de snakket stygt til meg, jeg ble kalt dum og mye mer. Mange ertet meg på grunn av stammingen og fordi jeg hadde rødt hår. Derfor fikk jeg dårlig selvtillit og ble fryktelig sjenert. Jeg orket heller ikke å si i fra om mobbingen til lærerne, på grunn av stammingen. Jeg holdt mye følelser for meg selv.»
Else Maria delte historien sin på Damer i Byen i begynnelsen av september.
På grunn av mobbingen var Else Maria ofte alene i friminuttene. På barneskolen lekte hun mest med søsteren sin og vennene hennes. «Søsteren min kunne snakke for meg, for hun visste som regel hva jeg skulle si. Jeg fikk aldri sagt selv hva jeg ville si, for hver setning hakket,» forteller Else Maria.
Dysleksien og den vanskelige hjemmesituasjonen gjorde det utfordrende for Else Maria å lære på skolen:
«Jeg lå alltid bak de andre. Jeg skjønte nesten ingenting av det som ble undervist. Dette var fordi jeg satt og bekymret meg mye om hjemmesituasjonen og om mobbingen som ville skje i friminuttene. Jeg satt og fantaserte om andre ting for å flykte fra virkeligheten, derfor klarte jeg ikke å følge med i timene. Da jeg skulle gjøre lekser hjemme, skjønte jeg det ikke, og mamma brukte heller ikke så lang tid på å forklare meg det, så det ble heller til at hun ofte gjorde leksene for meg,» forteller Else Maria.
På grunn av at hun ble mobbet på skolen, og ustabiliteten og frykten på hjemmebane, var det ingen plass som opplevdes trygg for Else Maria. Allerede fra hun var barn utviklet hun angst og depresjon, og i tenårene fikk hun også anoreksi.
Alt ble forandret for Else Maria det året hun ble 16 år, da hun kom i fosterhjem i Lyngdal. Der fikk hun oppleve kjærlighet, omsorg og trygghet. Etter en prosess, med hjelp fra fostermor, ble Else Maria også fri fra spiseforstyrrelsen. Fostermoren tok også tid til å lære henne mye som hun ikke hadde klart å lære på skolen, og andre ting som er nyttige å kunne i voksenlivet, som å lage mat.
«Fosterforeldrene mine ga meg oppmerksomhet, kjærlighet og klemmer. Fostermor var veldig tålmodig med meg. Jeg hadde problemer med å ta valg selv, for eksempel å velge hvilke klær som jeg skulle kjøpe, fordi jeg var for usikker til å velge dette selv. Tidligere hadde andre bare tatt slike valg for meg, men det var viktig for fostermor at jeg valgte hvilke klær jeg skulle kjøpe selv. Derfor sto vi veldig lenge i klesbutikken den første gangen jeg skulle handle klær med henne.»
Det ble også en ny start for Else Maria da hun begynte på videregående på KVS i Lyngdal.
«Der ble jeg ikke mobbet, selv om jeg stammet, for første gang i hele mitt liv. Det var et godt miljø der, og jeg fikk to gode venninner, som jeg fortsatt er venn med i dag. Jeg snakket også med de fleste av mine medelever. Dette klarte jeg fordi fostermor lærte meg at jeg måtte snakke sakte og si noen ord om gangen, og dette hjalp mye på stammingen.»
«Jeg fikk også ganske greie karakterer på skolen, og klarte å følge med i timene, fordi jeg var ikke bekymret eller redd lenger for hva som skulle skje når jeg kom hjem. Tidligere hadde jeg ofte gått med bøyde skuldre, så fostermor lærte meg å rette opp skuldrene og ryggen for å få en bedre holdning. Vi gikk også masse turer og hadde det veldig koselig sammen.»
Som 16-åring begynte hun også å gå i Filadelfiakirken, og ble bedre kjent med Gud i denne tiden. Hun erfarte Gud som en god Far, som aksepterer henne og elsker henne som hun er. Å bli bedre kjent med Jesus forvandlet livet hennes og ga henne den tryggheten hun lengtet etter:
«Da jeg flyttet i fosterhjem begynte jeg å gå i ungdomsarbeidet i Filadelfia. Jeg fikk venner her og begynte å synge i lovsangsteam på ungdomsmøtene, til tross for at jeg har hatt sceneskrekk på grunn av mobbingen jeg opplevde tidligere. Jeg kom mye nærmere Gud i denne perioden. Jeg husker en dag da jeg tenkte mye på mamma og pappa, alt som hadde skjedd i oppveksten, og hvorfor de ikke hadde vist meg den kjærligheten som jeg trengte. Da opplevde jeg at Gud sa til meg at Han er min ekte Pappa, og at Han elsker meg akkurat som jeg er. Han sa også at Han kan bruke det vonde jeg har opplevd til noe godt. Gjennom det jeg har opplevd selv har jeg fått omsorg for andre, er ikke dømmende og jeg forstår mennesker som har det vondt og vanskelig.»
Else Maria fikk en god og stabil hverdag på videregående. Etter å ha gått to år på KVS og to år på Design og håndverk-linjen på Lista, ønsket hun å ha et pauseår, og hun begynte å jobbe i matbutikk. Hun trivdes veldig godt der, og kunder kunne se at hun hadde en spesiell utstråling fordi hun levde tett med Jesus i hverdagen. «En mann som kom inn i butikken sa til meg da han så meg: “Du er kristen, er du ikke?” Jeg svarte: “Ja, hvordan visste du det?” Så sa han at han kunne se det på utstrålingen min,» deler Else Maria.
Det som egentlig skulle være ett år, ble til seks år i jobb. Hun møtte ofte venner på fritiden og var fysisk aktiv med jogging, volleyball og basketball. Hun var frisk og sunn, og hun gikk ofte lange turer. Det året hun ble 25 år satte kronisk sykdom en stopper for den aktive livsstilen, og Else Maria ble sykemeldt. Hun fikk påvist fibromyalgi og etter hvert også ME. Hun hadde kroniske smerter i hele kroppen, var sliten og ble aldri helt uthvilt, selv om hun hvilte og sov mye. Hun følte seg fanget i en kropp som ikke fungerte, og lå store deler av dagen på sofaen eller i sengen. «Jeg fikk sjokk da jeg ble syk, fordi jeg var en person som hadde hatt masse energi og en aktiv livsstil,» forteller hun.
Else Maria opplevde å bli veldig deprimert i denne perioden. Men da hun var helt på bunnen, kom vendepunktet: En dag, mens hun følte på mye motløshet og håpløshet, og ikke orket tanken på å leve med kroniske smerter og utmattelse, opplevde hun at Gud sa til henne: «Du kan jo leve for Meg i stedet.»
«Da minnet Gud meg på at jeg hadde fått tilsendt en YouTube-video fra min lillebror, med en amerikansk bibellærer, Andrew Wommack, som underviste om hva Guds Ord sier om helbredelse.» Else Maria begynte å høre på undervisningen, skrev ned alle bibelvers som ble nevnt om helbredelse og studerte temaet grundig.
«Da Jesus ble naglet til korset, tok Han ikke bare vår synd på seg, men Han tok også våre sykdommer, så vi kan bli helbredet ved Hans sår. Vi har fått helbredelse i Jesus», deler Else Maria. «Da skjønte jeg at jeg kan be for meg selv, hjemme i min egen stue. Jeg la hånda på de forskjellige stedene på kroppen som gjorde vondt, og sa at smerten skulle forsvinne i Jesu navn,» sier hun.
Fordi Else Maria ble sykemeldt og måtte slutte i jobben, har hun fått en hverdag med mye mer tid hjemme. Hun opplever likevel at Gud har vendt dette til noe godt. Selv om det har vært vanskelig for henne å måtte slutte å jobbe på grunn av sykdommen, ser hun på tiden hun er hjemme som en mulighet til å kunne tilbringe den med Gud.
«Nå har jeg mye mer tid til å søke Gud og være sammen med Ham. Tidligere var jeg travel hele tiden, og selv om jeg var kristen brukte jeg ikke mye tid på å studere Guds Ord og lære Ham bedre å kjenne. Etter at jeg ble syk forandret det seg. Du kan på en måte si at sykdommen ble som et vendepunkt i kristenlivet mitt. Nå forstår jeg mer hvem Gud er, hva Hans Ord sier, og at Han har en plan for livet mitt og ønsker å virke gjennom meg. Jeg vil leve for Ham og ikke lenger for meg selv, og ønsker å bli ledet av Gud i hverdagen. Jeg opplever at Gud gir meg ideer til produkter jeg kan lage for å dele Guds kjærlighet med andre, og Han veileder meg gjennom hele prosessen. Til tross for sykdommen opplever jeg mening og hensikt i hverdagen min.»
Else Maria har laget flere hefter der hun har samlet bibelvers om ulike temaer, og hun lager også kort og bokmerker med vers fra Guds Ord. Else Maria har erfart selv hvor viktig det er å bli påminnet Guds Ord i hverdagen. Hun ønsker å formidle til andre hvem Gud er og hva Han har gjort for henne. I begynnelsen av september delte hun sin historie på Damer i Byen i Lyngdal kulturhus.
Sommeren 2022 ble Else Maria gift, og hun og mannen har nettopp kjøpt nytt hus. Hun opplever å ha en god og trygg hverdag, og lever i relasjonen til Jesus hver dag. Hun har erfart at selv om man går gjennom tunge og vanskelige ting, er Gud alltid med. Hun vet at Gud er hennes gode himmelske Far.
«Jeg har et veldig fint liv nå med min mann. I forhold til sykdommene har jeg blitt friskere. Jeg har ME enda, men jeg opplever å bli bedre og bedre. Jeg vet at det Jesus gjorde på korset for alle mennesker er sant. Jeg stoler på Gud og vet at jeg er helbredet i Jesus. Jeg har kommet nærmere Gud ved at jeg tilbringer mye tid med Ham hver dag. Jeg opplever også at Gud oppdrar meg som en god Far, ved at Han rettleder og veileder meg. Han leder meg til det som er bra for meg, og Han sier nei til noen ting som ikke er bra for meg. Jeg snakker med Gud i løpet av dagen, leser i Bibelen hver morgen og kveld og ser ofte på videoer med bibelundervisning.»
Til tross for utfordringene i oppveksten har hun et godt forhold til familien sin i dag, og faren hennes er nå rusfri. Hun har også god kontakt med fosterforeldrene sine som voksen. Else Maria beskriver Gud som det viktigste i livet hennes. Hun har erfart at Han er en god Far som hun kan stole på og snakke med om alt. «Han er ikke en Gud som er langt borte, Han er en Gud som er nær. Jeg er den personen jeg er i dag på grunn av hva Gud har gjort i livet mitt,» avslutter Else Maria.
Comments