Det er vår, og igjen spirer det frem; nydelige snøklokker, krokuser, blåveis og påskeliljer har allerede kledd seg i sitt fineste skrud, og vitner om at vinterens dager er forbi. Det har vært mange lange mørke, kalde og stormfulle dager, men nå titter den ene blomsten etter den andre frem.
Etter to veldig krevende år kan vi igjen samles, og det er så flott å kunne oppleve at Gud er nær i denne tiden. Vi lar oss begeistre over alt som Gud gjør blant barn, ungdom og voksne i menigheten. Vi ser at Gud gjør noe nytt i menigheten, og vi ber om at mange blomster skal få titte frem i tiden som kommer på ulike måter. Vi tror at midt i kriser kan Gud likevel gjøre noe nytt og at det kan bli en ny åndelig vår i våre liv.
I Jesaja 43:19 står det:
Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
Vi har gått fra en krise til en annen, og våre hjerter gråter for Ukraina i denne tiden. Vi ønsker å hjelpe med det vi kan i den situasjonen. Midt i dette ber vi om at Gud kan bruke oss, og at Han kan lage veier inn til menneskers hjerter. La oss midt i all uro legge merke til at Gud også lar det spire frem noe fra Himmelens rike, som gjør at mennesker kan få oppleve Hans elver midt i den krevende ødemarken.
HILSEN PASTOR
Grete Andersen